Hva er egentlig mikrolæring?

Mikrolæring bryter ned informasjon i korte, håndterbare biter for å gjøre det enklere å forstå. Ved å dele opp store temaer inn i mindre bolker, vil man begrense informasjonen som elevene trenger å konsumere av gangen. Dette gjør at stoffet er enklere å forstå.

Mikrolæring inneholder ofte:

• Korte aktiviteter
• Små biter med informasjon
• Enkle læringsmål
• Variasjon
• Mobil læring
• Interaktivitet
• Fleksibilitet

Innholdet og mediet til mikrolæring kan være både video, tekst, bilder og mer - men det som er viktig er at innholdet er kortfattet.

Mikrolæring har eksistert i lang tid

Mikrolæring er ikke bare en trend. Dagens teknologi og miljø tilsier at kortfattet kunnskap stadig blir mer utbredt med tiden. I tillegg til å være en god måte å lære på, er det også morsomt og beleilig. Mikrolæring er et utrolig fleksibelt konsept som allerede blir brukt av de fleste i varierende grad, men kanskje uten at man visste at det var mikrolæring?

Konseptet er ikke nytt. Flashcards, eller «læringskort», der man har skrevet korte setninger på et kort er en enkel form for mikrolæring. Idéen bak mikrolæring er at du kan tilegne deg informasjon når du har tid – og imellom slagene.

Læring i små, engasjerende biter

Opplevelsen av å benytte seg av mikrolæring kan sammenliknes med å sjekke sosiale medier. Informasjon er som regel ikke veldig omfattende og tematikken er ikke veldig bred. Det er heller flere små biter med informasjon.

Dersom man i tillegg klarer å blande inn et spill-element, eller konkurranse-element så vil man ha en enda mer engasjerende læringsform. En uformell quiz er et godt eksempel på spillifisert kunnskapsdeling og hvordan det påvirker engasjementet for kunnskap.

Mikrolæring i tillegg spill og aktivitet øker engasjementet

Wittario kombinerer mikrolæring med spill, bevegelse og aktivitet. Ved å bruke Wittario så deler man opp tematikk i små biter. Spilleren får en kort tekst om et tema, pluss en tilhørende oppgave. Deretter må spilleren gå til neste oppgave for å få ny informasjon, med ny oppgave.  Dette gjør at spilleren er hyperfokusert på den enkelte oppgaven og informasjonen, og ikke det som kom før – eller etter.

Vi opplever at engasjementet blir enda høyere når elevene kan bevege seg, være ute og løse oppgaver – enten det er foto, video, flervalg eller AR-oppgaver.

Mikrolæring reduserer passivitet

Passiv læring er når eleven ikke aktivt er deltakende i læringen, som for eksempel når eleven sitter og lytter til et foredrag. Ved å bruke mikrolæring så bruker man mindre tid på å lytte og mer tid på å bruke kunnskap.

Mikrolæring er ofte levert i en slags interaktiv form. Wittario bruker for eksempel oppgaver i ulike former. Dette gjør at tiden man bruker på passiv læring blir minimert, fordi eleven er tvunget til å raskt benytte seg av kunnskapen for å svare på et spørsmål, eller en oppgave.

La elevene styre tempo og premisser for læringen

Mikrolæring gir elever mulighet til å være selvstendige i læringen. Informasjonen de trenger er tilgjengelig når de ønsker det og de kan lære dette i eget tempo. Ved å bruke Wittario kan elevene kunne velge hvor lenge de ønsker å bruke på hver oppgave, om de ønsker å løse den alene eller sammen med noen, og hvor de ønsker å løse den.

‍

Mikrolæring som hjemmelekse

Ved å bruke mikrolæring i hjemmelekser vil elevene kunne tilegne seg kunnskap, uten å bli overveldet med informasjon. Det er også enklere å både sette i gang og gjennomføre små oppgaver, enn å begi seg ut på flere sider med lesing og skriving.

Mikrolæring er kommet for å bli

Mikrolæring er et utrolig godt konsept for alle som driver med læring. Den fleksible læringsmetoden gir større frihet til både lærer og elev og engasjerer begge parter. I en tid hvor vi stadig blir mer digitale, så passer mikrolæring perfekt til undervisning og læring.